Etter at Mamma døde fra oss så brått har ting vært litt vanskelig. Det er tungt å se folk klage over småting på facebook, eller snakke om ting de har gjort eller skal gjøre uten at det minner meg på mamma.
Flere ganger har jeg opplevd noe å så holdt på å ta telefonen opp for å ringe mamma.. før det går opp et lys som sier "nei, det går jo ikke nå lenger.."
Begravelsen var veldig fin. Kirka var så full at noen folk måtte stå i gangen. Helt utrolig mye blomster var det også.
Mamma var en viktig person i livet mitt. Personen jeg alltid gikk til når jeg lurte på noe. Hun hadde alltid en svar eller en løsning. Personen jeg kunne spise sushi sammen med, eller gå i samme tempo på fjelltur med. Må jeg gjøre dette alene? Hvem skal hjelpe meg når jeg får barn? Hvem skal irritere seg over at jeg ikke har ordentlige klær eller gardiner... Alt er liksom snudd helt på hodet.
Tore og Andreas ser ut til å ta det tyngst. Bror prater ikke så mye. Men Tore maler og gjør noe hele tiden for å ha noen annet å tenke på. Det er også mye praktisk som må ordnes. Brev, regninger, forsikringer, telefoner etc. Burde jeg skaffe psykolog til familien? Men vi tar litt ettersom det kommer..
Slik ser grava hennes ut. Blomstene har holdt seg overaskende bra. De fleste hvertfall.
Jeg har ikke besøkt grava hennes på snart ei uke. Så skal dit idag. Nå som det endelig er litt sol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar