Hvil i fred, Mamma.

På mandagen når vi skulle besøke Mamma på sykehuset, ba legene oss inn på et møterom. De fortalte at Mamma dessverre døde mens vi satt ute på gangen å ventet. Hun døde brått, men ikke helt uventet. Vi hadde jo fått beskjed om å forberede oss på at det kunne skje, men hun så så mye bedre ut iløpet av helgen. Så jeg trodde hun skulle klare seg. Det var nok en kombinasjon av de kraftige krampene og medisinene som endte livet hennes så brått. Men medisinene var livsviktige å hun ville vært død flere dager tidligere dersom hun ikke fikk dem.

Mamma døde klokken 20:04 på Intensiv-avdelingen på UNN, 11.April 2011.
Årsak : Hjertestans. Legene gjor livredning i 19 minutter før hun ble erklært død.
Jeg har mistet den viktigste personen i mitt liv.

Begravelsen skal holdes i Elverhøy Kirke Onsdag 20. April klokken 10:30.

Dette tapet er det tyngste jeg noen gang har gått igjennom. Det er så inmari urettferdig. Ikke bare for oss, men for Mamma også. Hun hadde så mye mer å gi.
At hun plutselig skulle bli så syk, å at hun plutselig bare skulle dø fra oss. Det er noe jeg aldri, ALDRI har sett for meg engang.. Å det verste av alt er at vi ikke engang vet hvorfor hun ble syk. Vi vet ikke hva som er galt! Hun ble obduksert, å kanskje får vi svar om tre måneder.
Jeg vet ikke helt om jeg vil vite svaret hvis de finner ut av det. For hvis det er noe de faktisk kunne behandlet mens hun levde, så kommer jeg til å bli så himla forbannet..
Alt er så uvirkelig.
Det er vondt.

Effektig dag

Idag er første dagen jeg klarer å gjøre noe som helst. Har fått ordnet med sykemelding, (som jeg måtte krangle meg til!) å levert den til jobb. På årsak sto det "I psykisk ubalangse". -.-
Ellers har jeg og Tore skrudd litt på bilen min, bl.a fikses eksos-anlegget og grillen på bilen. Eksos-anlegget klangret no sinnsykt å det var faktisk dritt flaut å kjøre på butikken eller forbi folk.
Jeg har også fylt på både olje å kjølevæske og fikset noe lys som var feilkoblet. Vedlikehold er jeg for lat til å gjøre på vinteren. Men nå er masse fikset. Har t.o.m resirkulert noe glass.

I går sov jeg og Tom hjemme hos oss. Vi fikk sikftet på senga, ryddet og ordnet litt. Og vasket noen klær. Vi fikk først vasket to maksiner med klær, da jeg klagde på vond lukt fra vaskemaskin. Så vi fant ut at vi skulle skifte lofilteret. Det var ingen god idè... For da vask nummer 3 var nesten ferdig gikk jeg inn på badet for å sjekke. "Plask" sa det..(!) Det var vann over hele gulvet! Å som om ikke det var nok, lå klærne som var sortert utover gulvet etter farge, også søkk våte. Vi prøvde å sette filteret på plass igjen å vaske samme klærne på nytt, men det kom fortsatt vann overalt. Så jeg gikk tilsengs drit forbanna. For i går fikk jeg nemlig vite at bestemor også var innlagt på  sykehuset. Først trodde vi det var hjerteinfarkt, men det viste seg å være blodpropp i lungen. Så jeg hadde en dårlig dag i går, forståelig nok...
Vaskemaskin står enda ufikset.

Skal dra på sykehuset om en halvtime å besøke mamma. Var der i formiddag, men fikk ikke besøke henne fordi de holdt på med noen prøver og undersøkelser. Det er ikke noe gøy å bli nektet tilgang. Tenk om jeg aldri ser henne levdene igjen..

Triste uker

Forje lørdag fikk jeg den verste telefonsamtalen i mitt liv. Bror hadde bare funnet mamma livløs på gulvet og ringt 113. Vi satt i akutten, jeg, Tom, Tore, Bror og Mor&Far. I dag er det 10 dager siden mamma ble innlagt, hvor hun holdes i kunstig koma. Hele tiden har kun epletiske krampeanfall og bare de konstante krampene har gjort store skader på muskler og skjelett. Medisinene hun får er dødlige, men ansees som livsnødvendig. Først etter 5 dager innlagt kunne legene si at tilstanden hennes var under kontroll og ikke lenger ustabil, men fortsatt kritisk å hun kan fortsatt dø. De vet ennå ikke hva som feiler henne.. De har testet for alt mulig! Hjerneslag, hjerneblødning, svulster på hele nervesystemet, diabetes, stoffskiftet, masse bakterier, men de finner virkelig ingenting. Hun er et mysterium sier legene.
De har kontakt med Rikshospitalet i bergen og oslo, og har snakket med leger internasjonalt for å lete etter lignende tilstander. Medisinen som holdt henne i kunstig koma ga nyresvikt, så en maskin renser alt blodet hennes nå. Men Haugeland sykehus sa at de kunne bruke narkosegass for bedre og sikrere virkning over tid.
Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv! Tenk at noe slikt kan skje! Hun var helt frisk.
Jeg har bestandig tenkt at "slik skjer aldri med meg" å nå sitter jeg her som nærmeste pårørende å ikke kan gjøre noen ting annet enn å se på henne. Vi får ikke ta på henne engang fordi det utløser krampeanfall..

Mamma.. Vær sterk! Overlev.