Hadet Chilli

Punky (7) og Chilli (3) er hundene til Pappa. Jaktkameratene, bestevenner og hobby.
Chilli er en av åtte valper Punky fikk. Chilli har slitt litt med hoftene, samme som flere av valpene til Punky. En u-ting som fulgte far-siden til valpene. Han skal vi aldri ta i bruk igjen.

For et halvt år siden slet Chilli korsbåndet i kneet. Det krevde en operasjon og nesten 6 måneder med "rehab" for at hun skulle bli bra igjen. Da sa veterinæren at det er 50% sjangse for at det samme skjer med den andre foten siden hun belastet den fult.  Nå var hun blitt nesten helt frisk igjen, da minisken hennes også røk. Veterinæren anbefalte å avlive henne fordi det var kun 50% sjangse for at hun ble helt bra igjen, i tillegg til at korsbåndet på andre foten ville kunne ryke. Så sprøyten ble bestilt og jeg dro for å ta farvel med Chilli-voffa.

Men så fikk jeg ei glad melding fra Pappa. Timen ble avbestilt og et annet parr har tatt på seg operasjonen ang. minisken (som er i samme fot som korsbåndet først røyk i). De er ikke fult så aktiv i jakt som pappa er, men uten noe som helst hadde Chilli gått helt på veggene. Parret et noen vi har fast kontakt med så vi får se hvordan det går med henne videre.

Jeg synes at alle fortjener en ekstra sjangse. Det var jo fortsatt en mulighet for at hun skulle bli frisk.
Men.. dersom hun ikke blir bra av denne operasjonen, så må hun få sprøyten.
Jeg krysser fingrene for at hun blir frisk. Jeg vil heller gi henne til en annen familie som kan ta vare på henne enn å avlive henne. Selv om det også er litt tungt.

Pappa har allerede bestilt ny valp. Den kommer 10.Mai. Er spent på den lille.

Punky og Chilli med stor fangst

Hva nå

Etter at Mamma døde fra oss så brått har ting vært litt vanskelig. Det er tungt å se folk klage over småting på facebook, eller snakke om ting de har gjort eller skal gjøre uten at det minner meg på mamma.
Flere ganger har jeg opplevd noe å så holdt på å ta telefonen opp for å ringe mamma.. før det går opp et lys som sier "nei, det går jo ikke nå lenger.."
Begravelsen var veldig fin. Kirka var så full at noen folk måtte stå i gangen. Helt utrolig mye blomster var det også.

Mamma var en viktig person i livet mitt. Personen jeg alltid gikk til når jeg lurte på noe. Hun hadde alltid en svar eller en løsning. Personen jeg kunne spise sushi sammen med, eller gå i samme tempo på fjelltur med. Må jeg gjøre dette alene? Hvem skal hjelpe meg når jeg får barn? Hvem skal irritere seg over at jeg ikke har ordentlige klær eller gardiner... Alt er liksom snudd helt på hodet.
Tore og Andreas ser ut til å ta det tyngst. Bror prater ikke så mye. Men Tore maler og gjør noe hele tiden for å ha noen annet å tenke på. Det er også mye praktisk som må ordnes. Brev, regninger, forsikringer, telefoner etc. Burde jeg skaffe psykolog til familien? Men vi tar litt ettersom det kommer..

Slik ser grava hennes ut. Blomstene har holdt seg overaskende bra. De fleste hvertfall.
Jeg har ikke besøkt grava hennes på snart ei uke. Så skal dit idag. Nå som det endelig er litt sol.