Forje lørdag fikk jeg den verste telefonsamtalen i mitt liv. Bror hadde bare funnet mamma livløs på gulvet og ringt 113. Vi satt i akutten, jeg, Tom, Tore, Bror og Mor&Far. I dag er det 10 dager siden mamma ble innlagt, hvor hun holdes i kunstig koma. Hele tiden har kun epletiske krampeanfall og bare de konstante krampene har gjort store skader på muskler og skjelett. Medisinene hun får er dødlige, men ansees som livsnødvendig. Først etter 5 dager innlagt kunne legene si at tilstanden hennes var under kontroll og ikke lenger ustabil, men fortsatt kritisk å hun kan fortsatt dø. De vet ennå ikke hva som feiler henne.. De har testet for alt mulig! Hjerneslag, hjerneblødning, svulster på hele nervesystemet, diabetes, stoffskiftet, masse bakterier, men de finner virkelig ingenting. Hun er et mysterium sier legene.
De har kontakt med Rikshospitalet i bergen og oslo, og har snakket med leger internasjonalt for å lete etter lignende tilstander. Medisinen som holdt henne i kunstig koma ga nyresvikt, så en maskin renser alt blodet hennes nå. Men Haugeland sykehus sa at de kunne bruke narkosegass for bedre og sikrere virkning over tid.
Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv! Tenk at noe slikt kan skje! Hun var helt frisk.
Jeg har bestandig tenkt at "slik skjer aldri med meg" å nå sitter jeg her som nærmeste pårørende å ikke kan gjøre noen ting annet enn å se på henne. Vi får ikke ta på henne engang fordi det utløser krampeanfall..
Mamma.. Vær sterk! Overlev.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar