Jordskjelvet i Japan

Her finner de ei 4mnd gammel jente som har ligget
i ruinene i tre døgn. Gledes tårer.

Vi har alle sålangt hørt om Jordskjelvet i Japan og tsunamien som kom. Mediene er stappfulle og det blogges om, og snakkes om på gatene. Flere tusen er døde og enda flere savnet. Det er en tragedie.

Her har de overlevende samlet seg.
Flere bilder kan du lese på VG.no

Hva er det første du tenker når du ser disse bildene? Hvordan reagerte du da du først hørte om det?
Først trodde jeg ikke på det. Å så tenkte jeg "oi, nå savner jeg geologi-timene på skolen". Det tok meg nærmere 10 sekunder å oppfatte at det faktisk har skjedd en katastrofe i et av de landene jeg har vurdert å flytte til. Et land jeg skulle 1 år på språkreise til. Hadde jeg dratt, hadde jeg vært tilbake før ulykken skjedde.

Når jeg ser på bildene fra media som forteller hvor mange som er savnet eller hjemløse, så er det første jeg ønsker er å reise ned dit å hjelpe dem å lete. Jeg vil finne mennesker i live under ruinene. Og jeg vet at uten mer hjelp så finner de ikke alle i tide. Jeg vil komme med skip fulle av mat å gi håp til folket. Men alt jeg kan gjøre er å støtte en 100 lapp på nettsider jeg ikke vet om pengene i det hele tatt kommer fram. Alt jeg kan gjøre er å se på. Dessverre.

Jeg krysser fingrene for Japan og alle de andre skadeomfangede områdene å håper så mange som mulig vil bli funnet med livet i behold.